RETORIKK OPPGAVE
BRAVE NEW WORLD
How many goodly creatures are there here!
How beauteous mankind is!
O brave new world,
That has such people in't!
side 215 Stormen (V, i)
Teknologiutviklingen påvirker pedagogenes hverdag. En kontinuerlig sondring mellom hvilke muligheter og utfordringer utvikingen medfører, er en naturlig funksjon for en oppegående lærerprofesjon.
I en artikkel; Den digitale dimensjon, forsøker Ola Erstad å beskrive utviklingen gjennom de siste tretti år fram til artikkelen ble skrevet i 2001. Hvordan hans erfaring av nutiden ser ut og hva teknologiens inntreden i skoleverdenen har medført for pedagogene samt en avklaring på hva utviklingen skaper av endringer for læringssituasjonen og hva den ikke endrer på.
Den historiske framstillingen er jeg fornøyd med og vil ikke dvele noe ved den, jeg har selv gått i grunn og videregående skole i den aktuelle perioden og kjenner den godt igjen. Når det gjelder vår samtid de siste ti år er det imidlertid noen momenter jeg ønsker å gå igjennom.
Erstad påstår at et viktig utgangspunkt for i det hele tatt å diskutere enten lærerutdanning eller lærerens funksjon i skolen er(derfor) den gjennomgripende erkjennelsen at forutsetningene og vilkårene for læring og læringsprosessenes betydning har endret seg vesentlig.
Jeg mener at å påstå slike vesentlige endringer i samfunnet foregår gjennom hele menneskets historie, men at menneskets grunnleggende behov ikke er utsatt for slike endringer,
Endringene i skolen er et top down prosjekt som er et markedsliberalistisk hjertebarn, innovasjon som er det barnet skal produsere er et konkurranseverktøy i en stadig mer globalisert markedskapitalisme der Norge og Europa har utpekt USA som hovedkonkurrent.
Det er for så vidt ikke galt å konkurrere i et internasjonalt marked, jeg har dog en innvending mot mangelen på refleksjon over endringsbehovene som blir kjørt fram under dekke av at det er teknologien som gjør det tvingende nødvendig med vesentlige endringer i læringsstrategier og lærerrollen. Pedagoger og utdanningsinstitusjonene som produserer dem burde se kravene til endring og hvor dramatiske de behøver å være i et mer kritisk lys, kanskje like kritisk som de mener elevene deres skal være i det nye informasjonssamfunnet. Norge har uttalte mål om å bli best i verden på nyskaping, nou 2005:2, fra ide til innovasjon, regjeringens strategi for en helhetlig innovasjonspolitikk. Der er målene satsing på realfag og ikt for å kunne konkurrere med USA som mange vil kalle en markedsorientert nyliberalistisk krigsøkonomi. Både kvalitetsreformen og kunnskapsløftet bør sees i lys av disse målene, og kunnskapsløftet bør evalueres i lys av erfaringene vi har fra kvalitetsreformen.
Intellektuell eiendomsrett er et begrep innefor innovasjonsteori som er basert på en økonomisk tankegang hvor kunnskap ikke kan oppfattes som gratis eller fritt tilgjengelig, nytteverdien av kunnskap må fram i lyset for å kunne utvikle velferdssamfunnet videre. Innovasjon sees som svaret på en globalisert verdens krav til fleksibilitet og kan nesten defineres som endret adferd, (i klasserommet?) forutsetningen for økt innovasjon” er et godt samspill og kunnskapsflyt mellom de viktige aktørene i innovasjonssystemet(NOU 2005:4 3,6) i artikkelen høres det slik ut: for å lykkes med denne typen omstillingsprosjekter det her er snakk om er det nå en større grad av fokus på helhetlig perspektiv (sic) det vil si det komplekse samspillet mellom organisasjon pedagogikk og teknologi ie. innovasjonssystemet. Er det hele bildet? Eller er det mulig å reflektere litt over hva hensikten med innovasjon er iflg. regjeringen og hva vil eventuelt reflekterende pedagoger finne for hensikter i denne strategien. Det har vært en sørgelig mangel på reaksjoner i kjølvannet av kvalitetsreformen, kanskje spesielt før reformen og jeg venter ikke noe mer i forbindelse med kunnskapsløftet, i det hele tatt skuffende.
Artikkelen er i seg selv oversiktelig og strukturert men mangler en kritisk nerve til teknologioptimsmen som råder i departementene
På den annen side har skolen også en viktig funksjon som motvekt til en del av den utviklingen som finner sted i samfunnet. Når verden går stadig fortere rundt, er det vesentlig at skolen fremmer refleksjon og sammenheng.
Man kan kanskje si det slik at skolen bør preges av en form for langsomhet, ikke minst den som er knyttet til å ha tid og ro til å utdype, utforske og reflektere. Der det fragmentariske dominerer i et samfunn, kan skolen ha en viktig funksjon i forhold til å fokusere på sammenhenger og de store linjene. Hvis samfunnet i økende grad preges av et ønske om kjappe løsninger og en slags harelabbtendens, bør skolen representere en motkultur som fremmer grundighet og forståelse for at læring også innebærer hardt arbeid. Hvis individualisme og egoisme står sentralt i et samfunn, har skolen en viktig funksjon i arbeidet med å ivareta verdier som solidaritet og fellesskap. (http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____15290.aspx)

observasjoner

Observasjoner fra klassen i sosiologi og sosialantropologi 25.09-09.
5. og 6. Time på fredag 22 elever møter opp til timen , en kommer seinere pga en misforståelse om starttidspunktet. Timen starter en halvtime tidligere enn vanlig siden det er de siste timene på fredag, dette har klassen blitt enig med læreren om, men han bruker en del tid på å avklare om de er i stand til å gjennomføre ordningen og en del andre formaliteter.gruppen består av elever fra tre klasser, to på 2.trinn og to elever fra 3. trinn
Forelesningen begynner; han er en dreven underviser denne læreren, han har full kontroll fra tavla der han gjerne noterer stikkord og sier høyt hva han skriver. Han virker energisk og litt autoritativ, best vil jeg sammenligne han med skulptøren i den modellen med passive elever kontra aktive elever som resultat av lærerrollen. Elevene sitter rolig å tar imot undervisningen mens de tar notater, mange tar notater på pc og det ser ikke ut som om det foregår noe uautorisert nettsurfing mens undervisningen pågår. Læreren kryddrer forlesningen med sentrale spørsmål fra emnet, det er gjerne 5-6 stykker som går igjen som svarere og de er jenter for en stor del, en gutt svarte på spørsmål
Vi tar 5.min pause, da kommer facebook raskt på banen, elever kommer å går og det går litt mer enn 5.min før timen er i gang igjen. Læreren presenterer et sett med oppgaver fra læreboka og elevene arbeider ivrig videre på egen hand, de finner selv samarbeidspartner (naboer) støynivået er fullt ut akseptabelt. Noen setter på musikk i øret, en var på nettet å surfet men ble avslørt og tiltalt for det, han søkte etter informasjon til oppgavene de arbeidet med , men hadde nok fortere og enklere funnet svarene i boka. Når timen nærmer seg slutt er de fleste klare til å forlate klasserommet, det gjør de da også når læreren sier fra.

praksis

Der var vi i gang med praksis, eller er vi?
vi møter på Tromsdalen vgs. kl 11 mandag 21 sept. blir introdusert for praksiskoordinator som også er min veiledningslærer i sosiologi og sosialantropologi, og veilednings læreren i historie som jeg deler med Per Bjørnar, vi snakker litt løst og fast og går etterpå i et møte med alle veilednings lærerne og de andre studentene som har praksis på samme skole.
Informasjonen vi mottar er av generell karakter og virket greit nok der og da, noen uavklarte punkter når det gjelder arbeidsplasser og tilgang til fronter. Det er til å leve med. Bøker vi trenger i undervisningen blir tilgjengelige gjennom biblioteket på skolen heldigvis.
Tirsdag får vi arbeidsplasser. Vi deler rom vi fire som er i praksis.
Under dagen blir det klart for meg at det gjelder å utnytte tiden for undervisning til nettopp det, undervisning, det viser seg at mange av mine timer den første tiden blir å evaporere i forskjellige eksterne og interne arrangementer som besøk fra andre skoler, prøver, vikingdagen, mm. Vikingdagen skulle vært min første undervisningsdag men den blir heller en anledning til å gå ut i Tromsdalen med en av de klassene som jeg skal ha undervisning i. En fin mulighet til å se elevene i en annen sammenheng enn jeg vil få muligheten til i det vanlige klasserommet.
Vikingdagen er idretts elevenes "happening" på høsten der de arrangerer konkurranser og aktiviteter for seg selv og de andre elevene på skolen, typiske vikingaktiviteter er: trekke biler etter tau, bade i elva, gjørmebryting i pluss 4 grader og regn, mm. jeg vil seff komme tilbake til denne dagen etter at jeg har opplevd den.
Per Bjørnar og jeg var så vidt inne i historieklassen vi skal hospitere i å hilste på, de er ca 30 stykker og virket som en grei klasse noe Gudleiv også kunne bekrefte, det er visstnok flere som er genuint interessert i historie, det blir det dessverre en stund til vi selv får bekreftet, kanskje i neste uke hvis ikke flere timer fordamper,
Tiden framover vil jeg kunne bruke til forberedelser og lesing av pensum til ppu, og utarbeide opplegg til hva vi som studenter skal bidra med, jeg er ikke mindre spent etter å ha blitt informert, heller mer, vi vil være nødt til å presse oss inn i en undervisning som er allerede presset på tid, som sagt mye tid blir borte til andre ting som naturlig foregår på en skole, jeg undres på om disse veilederne våre er tvunget til å la oss hospitere?

Oppgave i tilpasset opplæring til torsdag 10-09-09

Beskriv team medlemmene Signe , Sverre og Hannes menneske , kunnskap , lærings og fagsyn.

Signe: en lærer med tendens i retning et konstuktivistisk læringssyn, elevsentrert og læring gjennom samarbeid. Tydelig demokratisk orientert, dialogisk klasserom.

Sverre: kollektivistisk innstilling, tilpasset opplæring, i god overensstemmelse med læreplan

Hanne: pedantisk , autoritær, kanskje et mer behavior istisk læringssyn, mer individualistisk orientert.

Oppgave 1b

BEGRENSNINGER

Reduserte stillingshjemmler, reduserte ressurser til utvikling, fagforsterkning og individuell oppfølging. Lite tid til planlegging. Økt sykefravær uten kompensasjon via vikarer.kulturell diversifisering, foretrukkne individuelle løsninger på fellesskapsproblematikk. Svak ledelse.

ÅPNINGER:

Team modell, sammenslåing av ungdomms og barnetrinnet. Flerkulturell, løs styringsstruktur. Menneskelige ressurser.

Oppg. 1c

Tom: kartlegging av interesser og forsøke å øke meningsinnholdet i hans undervisning.

Nina: forsøke å fremme hennes følelse av mestring, kanskje i en mindre gruppe?

huhu studiestart =p

Som en del av mine mange utfordringer for tiden vil jeg begynne å loggføre mine erfaringer og refleksjoner i løpet av studiet ;PPU 09-10. Jeg er oppfordret til å begynne med mine forventninger til studiet og disse vil naturlig nok påvirke denne bloggen på den måten at den vil endres i karrakter og uttrykk, however; dette e utsikten fra kåken der æ bor og æ sett stor pris på at vi åpna semestret med en tur i dalen æ e født og oppvokst i samtidig som æ allerede e nødt til å erkjenne at mine forventninger er endret, æ har lært nokka nytt om nokka æ trudde æ kjente, ikkje værst i første uke.

Åpningsreplikken