RETORIKK OPPGAVE
BRAVE NEW WORLD
How many goodly creatures are there here!
How beauteous mankind is!
O brave new world,
That has such people in't!
side 215 Stormen (V, i)
Teknologiutviklingen påvirker pedagogenes hverdag. En kontinuerlig sondring mellom hvilke muligheter og utfordringer utvikingen medfører, er en naturlig funksjon for en oppegående lærerprofesjon.
I en artikkel; Den digitale dimensjon, forsøker Ola Erstad å beskrive utviklingen gjennom de siste tretti år fram til artikkelen ble skrevet i 2001. Hvordan hans erfaring av nutiden ser ut og hva teknologiens inntreden i skoleverdenen har medført for pedagogene samt en avklaring på hva utviklingen skaper av endringer for læringssituasjonen og hva den ikke endrer på.
Den historiske framstillingen er jeg fornøyd med og vil ikke dvele noe ved den, jeg har selv gått i grunn og videregående skole i den aktuelle perioden og kjenner den godt igjen. Når det gjelder vår samtid de siste ti år er det imidlertid noen momenter jeg ønsker å gå igjennom.
Erstad påstår at et viktig utgangspunkt for i det hele tatt å diskutere enten lærerutdanning eller lærerens funksjon i skolen er(derfor) den gjennomgripende erkjennelsen at forutsetningene og vilkårene for læring og læringsprosessenes betydning har endret seg vesentlig.
Jeg mener at å påstå slike vesentlige endringer i samfunnet foregår gjennom hele menneskets historie, men at menneskets grunnleggende behov ikke er utsatt for slike endringer,
Endringene i skolen er et top down prosjekt som er et markedsliberalistisk hjertebarn, innovasjon som er det barnet skal produsere er et konkurranseverktøy i en stadig mer globalisert markedskapitalisme der Norge og Europa har utpekt USA som hovedkonkurrent.
Det er for så vidt ikke galt å konkurrere i et internasjonalt marked, jeg har dog en innvending mot mangelen på refleksjon over endringsbehovene som blir kjørt fram under dekke av at det er teknologien som gjør det tvingende nødvendig med vesentlige endringer i læringsstrategier og lærerrollen. Pedagoger og utdanningsinstitusjonene som produserer dem burde se kravene til endring og hvor dramatiske de behøver å være i et mer kritisk lys, kanskje like kritisk som de mener elevene deres skal være i det nye informasjonssamfunnet. Norge har uttalte mål om å bli best i verden på nyskaping, nou 2005:2, fra ide til innovasjon, regjeringens strategi for en helhetlig innovasjonspolitikk. Der er målene satsing på realfag og ikt for å kunne konkurrere med USA som mange vil kalle en markedsorientert nyliberalistisk krigsøkonomi. Både kvalitetsreformen og kunnskapsløftet bør sees i lys av disse målene, og kunnskapsløftet bør evalueres i lys av erfaringene vi har fra kvalitetsreformen.
Intellektuell eiendomsrett er et begrep innefor innovasjonsteori som er basert på en økonomisk tankegang hvor kunnskap ikke kan oppfattes som gratis eller fritt tilgjengelig, nytteverdien av kunnskap må fram i lyset for å kunne utvikle velferdssamfunnet videre. Innovasjon sees som svaret på en globalisert verdens krav til fleksibilitet og kan nesten defineres som endret adferd, (i klasserommet?) forutsetningen for økt innovasjon” er et godt samspill og kunnskapsflyt mellom de viktige aktørene i innovasjonssystemet(NOU 2005:4 3,6) i artikkelen høres det slik ut: for å lykkes med denne typen omstillingsprosjekter det her er snakk om er det nå en større grad av fokus på helhetlig perspektiv (sic) det vil si det komplekse samspillet mellom organisasjon pedagogikk og teknologi ie. innovasjonssystemet. Er det hele bildet? Eller er det mulig å reflektere litt over hva hensikten med innovasjon er iflg. regjeringen og hva vil eventuelt reflekterende pedagoger finne for hensikter i denne strategien. Det har vært en sørgelig mangel på reaksjoner i kjølvannet av kvalitetsreformen, kanskje spesielt før reformen og jeg venter ikke noe mer i forbindelse med kunnskapsløftet, i det hele tatt skuffende.
Artikkelen er i seg selv oversiktelig og strukturert men mangler en kritisk nerve til teknologioptimsmen som råder i departementene
På den annen side har skolen også en viktig funksjon som motvekt til en del av den utviklingen som finner sted i samfunnet. Når verden går stadig fortere rundt, er det vesentlig at skolen fremmer refleksjon og sammenheng.
Man kan kanskje si det slik at skolen bør preges av en form for langsomhet, ikke minst den som er knyttet til å ha tid og ro til å utdype, utforske og reflektere. Der det fragmentariske dominerer i et samfunn, kan skolen ha en viktig funksjon i forhold til å fokusere på sammenhenger og de store linjene. Hvis samfunnet i økende grad preges av et ønske om kjappe løsninger og en slags harelabbtendens, bør skolen representere en motkultur som fremmer grundighet og forståelse for at læring også innebærer hardt arbeid. Hvis individualisme og egoisme står sentralt i et samfunn, har skolen en viktig funksjon i arbeidet med å ivareta verdier som solidaritet og fellesskap. (http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____15290.aspx)